ute av drift.....

overskriften nedenfor kan dere bare se bort ifra...

Vi må bare beklage til alle som er innom bloggen vår, at vi ikke har oppdatert på lenge. Grunnen er veldig enkelt: den stasjonære PC-en vår er ødelagt, da sitter vi igjen med denne. Og siden internett-forbindelsen i Ihosy ikke er det beste må vi prioritere andre ting når vi kommer på nett. Beklager. Nå blir siden vår oppdatert nokså ofte, bare følg med!

Ute avdift

30 år!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Hva passer bedre å begynne å blogge igjen med, enn anledningen 30 års dagen til den beste kona og mor i verden! Dagen ble feiret i Antsirabe, på Den Norske Skolen, blant gode kollegaer og venner. Kaffe, kaker, te, is, vafler,… fikk hun servert, og mange gaver fikk hun. Vi gratulerer så mye!!!

Evangelisering

Jobben min går ut på å koordinere evangeliseringen i synoden vår. Dette betyr masse kontorarbeid, men heldigvis også litt “ren evangelisering”. Dette betyr at jeg reiser, sammen med evangelister, og besøker landsbyer der det er eller ikke er kristne. Eller bare for å besøke evangelistene: oppfølging, oppmuntring, osv. Vi planlegger godt på forhånd, legger opp reiseruten, hvem som skal ha dagens tekst og en liten andakt, sanger vi skal synge, og hvor lang tid vi skal bruke i en landsby. Dette er ikke lett for meg å bestemme på kontorstolen min, derfor har vi et lite møte hos evangelisten eller de lokale kristne når vi kommer til landsbyen. Som regel er det ikke meg som står for selve forkynnelsen, men hjelper til hva en skal si, evaluering etterpå, osv. Rammen rundt selve evangeliseringen er, med andre ord, det jeg har ansvaret for.
Vi kom til en landsby men mange folk. Vi fant ut litt etter litt at alle som var der ikke bodde der, men siden vi hadde gitt beskjed (via en lokale kristen) av vi skulle komme, var det mange som kom ifra nabolandsbyene. De hadde samles 8.30, vi kom ikke før 11.30! (vi evangeliserte i andre landsbyer før dette, og det er litt vanskelig å beregne på forhånd hvor lang tid vi trenger i hver enkel landsby). Vi hadde sagt at vi kommer på formiddagen.
Vi satte oss under et stort tre, med masse skygge, de lokale satte seg ned på stråmatter, men de eldste fikk benker. Det fikk vi også. Det var 62 barn og voksne tilstede, de fleste f ra nabolandsbyer. Den eldste og mest rutinerte evangelisten fikk oppdraget til å forkynne her. Han var veldig overbevisende, kan den lokale dialekten og kulturen, derfor fulgte tilhørerne godt med på hva han hadde å si. Han brukte 20 minutter på å prøve å overbevise dem at Jesus er den eneste som kunne frelse dem, hva det betydde , hva det ville si å følge Jesus, hva det som skal til for å bli kristen,…. Dette var den landsbyen der vi fikk den beste tilbakemeldingen (som jeg har opplevd, de andre har mer erfaring enn meg), og de spurte hva som måtte til for at de kunne få en kirke i den landsbyen. Vi svarte at dette er en prosses, men hvis en av de var villige til stille huset sitt til disposisjon på søndager, kunne de begynne med å ha søndagssamlinger der. Og vi skulle diskutere hvem som kunne komme til de og lære de opp i den kristne tro, ha gudstjenester, i alle fall en gang i måneden. Dette høres lite ut, men synoden vår har ikke mange kikrelige medarbeidere, derfor kan ikke hver kirke eller husmenighet få besøk hver søndag. Men vi prøver å prioritere de nyoppstartet menighetene, for at de ikke skal miste troen, eller synes at dette er veldig vanskelig.
Av 62 barn og voksne var det 6 som var døpt, alle voksen. De eldste i landsbyene var ikke døpte, men var positive til dette. Dette betyr at hvis de eldste blir døpt, er det ikke umulig at hele landsbyen blir døpt, siden de følger anbefalingene fra de eldste.
Vi kjørte derfra med stor glede i hjertene våre. Vi hadde ikke døpt noen den dagen, men tatt et stort steg for at mange blir døpte, hvis vi ikke neglisjerer dem i framtiden. Det er sånne turnéer som får misjonæren til å trives i jobben sin!
Men dette er bare en side av jobben. På en annen tur var de positive til kristendommen, men var ikke klare til å ta imot Jesus. Mens vi satt der og snakket med dem, lekte ungene med tryllemidlene \ amulettene til foreldrene. Nesten alle hadde sånne på seg. Vi opplevde at den eldste i landsbyen fortalte en fortelling om en medisinmann som ga opp alle tryllemidlene sine fordi han ble overbevist om at Jesus var den Eneste. Han fortalte med stor overbevisning, sånn at jeg trodde at det kommer til å være enkelt å få han kristen. Men nei da, han var ikke klar, selv om han mer eller mindre sa at Gud er sterkere enn det han tror på. Dette er det forfedrene våre holdt på med, foreldrene våre, og dette må vi holde på med, svarte han på det direkte spørsmålet: hvorfor ikke gå vekk ifra tryllemidlene og bli kristen? Denne landsbyen har vi selvfølgelig ikke gitt opp, vi kommer til å besøke den mange ganger. Dette motiverer til å jobbe hardt, for å få fram det vi tror på.

tre på topp i dag

gla` gutten

dette er en gutt som er glad i livet, glad i å stappe alt i munnen, glad når noen vil snakke med ham, glad i å smake på tærne, glad i melk fra mor og glad i å bade. og til mors fortvilelse er denne livsgleden ofte sterkt til stede noen timer hver natt.

værmelding

Regn i form av regnbyger, glimt av sol noen dager, 26 C

smil

vi lar Marius sitt smil være representativt for oss alle. i går fikk vi tre julekort/brev i posten. det var så utrolig kjekt at det fortjener oppmerksomhet. Familien Gabrielsen, Erlend og Marit, Bjørn og Sigrun hadde sendt sine hilsninger. I tillegg vil vi takke dere andre som vi har fått fra tidligere, Maria og Espen, Kjartan og Eirin, Anna Borghild og Ruben og Reidun Kleveland.

vanlige brev er altså helt mulig å sende- og veldig kjærkomment å få!
vår addresse i Ihosy er:

B.P. 65
313 Ihosy
Madagascar

bonika og quad

forrige blogginnlegg diskuterte mygg og lopper. nå viste det seg at de små ukjente krypene var det vi måtte gjøre noe med. det var hønselus, bonika, og våre kyndige gassiske hushjelper ga beskjed om at dette måtte fjernes fort, eller kunne vi risikere å aldri bli kvitt dem i dette store huset. bare gift kan fjerne slikt, og denne giften er farlig for små barn. dermed måtte vi pakke koffertene våre forrige helg, og rømme huset mens utrydningen foregikk.

vi reiste til tulear, lå på hotell, besøkte familien til rado og hadde det fint. hos familien til rado fikk filip prøve en quad, han ville helst hatt den med seg hjem. i tillegg ble vi syke alle mann, og var veldig glade for å komme hjem igjen til huset vårt og damene våre (vi omtaler dem som damene våre, det er hushjelpene og dagmammaen, som gjør livene våre så mye enklere å leve!)



"dæ æ dæ versta æg he sitt" var Turids kommentar opptil flere ganger. på hotellet hadde de pyntet hagen med to utstoppte geiter! hver gang det regnet måtte de tas under tak, men de fikk komme ut igjen etterpå.

Oppspist

Turid blir for tiden nesten spist opp av småkryp. Lopper, mygg og noen veldig små ukjente vesener. I slike tider er det på sin plass å diskutere hva som er best – eller minst verst…

Vi har resistent hjernemalariamygg i området. Det høres verre ut enn det er egentlig, men betyr at det finnes mygg som bringer med seg hjernemalariasmitte. Hjernemalaria er den verste og mest dødelige formen for malaria. At de er resistente betyr at en viss del av myggen er resistente mot klorokin, som er den mest brukte og billigste malariaprofylaksen. Det er grunnen til at vi alle går på en langt sterkere og dyrere medisin, som også har flere bivirkninger. Men vi er da veldig godt beskyttet, om ikke 100%. Derfor må vi fremdeles sørge for å ikke få for mange stikk. Det er vanskelig for øyeblikket, små regnbyger og passelig temperatur gjør at myggen stikker dagen lang, ikke bare i skumringen.

Lopper er ikke farlige, men enkelt å få og vanskelig å bli kvitt. I dag er tredje gang vi prøver med å ta av alle sengklær, lufte madrasser og puter i solen og støvsuge og vaske sengene.

Loppestikk er små, men klør mer enn myggstikk og varer lenger. Myggstikk klør veldig i begynnelsen, så kommer kløen i rykk og napp, samtidig som det hovner veldig opp. Som regel får en mer enn ett myggstikk om gangen, gjerne to eller tre (de siste dagene har jeg fått minst 5 til dagen). Loppestikk derimot kommer gjerne 10 om gangen, og jeg har gitt opp å telle de jeg har fått. Myggen stikker der den kommer til, dvs der det ikke er klær, mens loppene finner raskt fram til undertøyet og stikker i vei i kantene på disse. Det er nesten som en kan se hvor truse og bh har vært bare ved å se på loppestikkene.

Dersom myggstikkene ikke hadde vært potensielt farlige (…dødelige), hadde jeg foretrukket myggstikk. Det noe med heller å få et uvelkomment besøk i dann og vann, enn å ha uvelkomne gjester boende i undertøyet!

Det er nesten fascinerende hvor mye mer attraktive noen er enn andre. I vårt hus blir altså Turid nesten oppspist, mens de tre guttene ikke har et stikk, kanskje det gjelder å ha gassisk blod i årene?

Filipo og Mariusi

Dette er våre to gassiske sønner, Filipo (eller lilipo som han selv sier) og Mariusi. Gassiske ord skal nemlig helst slutte på vokal...

Traktorgutt

Bildet taler vel egentlig for seg selv? Til mors store glede og stolthet har Filip blitt en skikkelig traktorgutt, som foretrekker ulent terreng

misjon

En del av jobben til Rado er ansvaret for missiologi-undervisningen på bibelskolene i Ihosy og Sakaraha. Missiologi er læren om misjon. På Misjonshøgskolen (som for øvrig gir den eneste teologiutdannelsen i Norge med tilfredsstillende tyngde på dette faget...) var fokuset misjon blant folkeslagene. Fokuset for studenter som skal bli katekister og evangelister i FLM er evangelisering.

Teori hører med, men minst like viktig er praksis. Rado har fått i stand en praksisordning for studentene. sammen reiser de til en erfaren evangelist og er med ham på husbesøk. Rett før jul reiste den første gruppa studenter. De gikk sammen med evangelisten Rasabotsy på husbesøk til både kristne og ikke-kristne hjem. Studentene fikk også oppgaver i programmet som besto av sang, bønn og andakt. Etterpå kom Rado og Rasabotsy med tilbakemelding på det studentene bidro med.

Vi tror dette er en svært viktig erfarings- og læringsmulighet for studentene. De kommer med ulik bakgrunn til bibelskolene. Noen har fullført videregående, andre har bare noen år fra barneskolen. Noen er vant til å snakke i forsamlinger og lage andakter, for andre er dette nytt og uvant. For Rado er gjennomføringen av disse praksisturene høyt prioritert.


Veiene på landsbygda er alltid en utfordring. For Rado og hans gode venn Nissan Patrol er dette en velkommen og spennende utfordring. Særlig når bilen er full av folk som kan trø til dersom noe går galt - eller når broen må fikses på for å kunne forseres. Men det må også tilføyes at regntida gjør det umulig å reise til visse steder, selv for de to gode kompisene...

julen 2006

Også vi feiret juli 2006, selv om reportasjen kommer vel seint...
Marius forsto som forventet, lite. Filip derimot forsto dette med pakker veldig godt. Rado var overrasket over hvor mange han fikk, mens Turids høydepunkt var pinnekjøttet som varte i 3 dager til ende.